6 / August / 2010 Ekvator, snart der!
Det er ei stjerneklar natt, det blåser laber til frisk bris og jeg har ligget langflat i cockpit og studert himmelen. At vi er i nærheten av Ekvator ser vi av at både Sydkorset og Nordstjerna er synlig samtidig. Omsider har vi vind og vær på vår side igjen og vi fosser avgårde! Ja, ikke mer enn en 4-5 knop, men det holder for oss. Lurer på om organsimene som hang under skroget da vi var i Stillebeltet kan ha sluppet taket, for nå får vi mer fart med samme vind! Blir spennende å se når vi får båten på land! Vi har passert det punktet da det er like langt tilbake som fram, men dersom værforholdene holder sånn noenlunde burde vi ikke bruke mye mer enn ei uke på resten. Og ei uke går fort om alt går som det skal! I morra ettermiddag engang regner vi med å passere Ekvator! Yippi! Får se hva vi kan finne fram å feire med, men vi skal i hvertfall ta bilder av GPSen som viser posisjonen. Det er obligatorisk!

Som dere skjønner er det ganske lett stemning ombord nå. Min høyre pekefinger som jeg omtalte i forrige reisebrev er fremdeles forbundet, men er på bedringens vei. Tror antibiotikakuren som jeg satte i gang med virket til slutt, men det er huden over ei ganske stor blemme som må heles før jeg er helt friskmeldt. Det var godt å ha mailkontakt med søster Randi da fingeren begynte å anta uante proporsjoner. Vi har medisiner og utstyr ombord, men det er av og til godt med råd om hva som skal brukes til hva.

På en så lang tur som dette må vi regne med at det ikke bare er fingerhud som tæres. En dag så vi at dekkslyset/motorlyset i hovedmasta var i ferd med å løsne. Den må tåle belastninga av forseilet som dras over når vi jibber eller slår, men det ser ut til at gutta på Mallorca ikke har gjort jobben godt nok. Etter noen dager hvor vi så lykta svinge mer og mer fant kapteinen ut at han ville forsøke å redde både den og ledningen som er dratt opp til den gjennom masta, før det var for sent. Det var litt mye sjø, så masteklatring var ikke helt det morsomste man kunne tenke seg. Utstyrt med en stor rull duct tape klatret han allikevel opp, sikret med tau som vi vinsjet inn. Kanskje vi blir vant til denslags etterhvert, men det er litt nervepirrende synes jeg. Foreløpig er jeg nederst på lista over kandidater til å ta klatrejobbene, så det spørs vel om jeg noengang kommer til å bli dugende.. Tror det er greit!

Vi prøver også å få fisk, men foreløpig er det som om fiskene gjør narr av oss.. Vi legger merke til at snøret er dratt litt ut, men når vi får dratt inn og sett på agnet er det bare frynsene som er nappet løs og tannmerker i resten! Av agn bruker vi ymse plastvarianter med krok gjemt innunder frynsene, akkurat som vi gjorde i Middelhavet.
I går var forresten hele plastblekkspruten bitt over i to deler. Jeg får noen bilder i hodet av digre fisker med fæle tanngarder som jeg kanskje like gjerne ikke vil ha inn over ripa.. Snøret henger nå ute fremdeles, men vi må snart begynne på vedlikehold av plastblekkspruter. Skal finne fram noe nylontråd eller annet som kan likne på frynser og se hva vi får til.

Vind, vær og framdrift: Værmelding og generelle værtrendder for årstida er enige om at vi skal få vind fra sør-øst helt fram, som nå. Og med omtrent samme vindstyrke. Vi må fremdeles passe på strømmene som råder i området, for de kan ennå dra oss ut av kurs og rett vest. Men med denne vinden tror vi ikke det skal skje. Det er stort sett sol hele dagen, men innimelom litt skyet. Både vann og luft er blitt kaldere siden Stillebeltet. 28 gr i vannet og 25 grader i lufta nå. Vi har skjønt at værmessig skilles ikke nordlige og sørlige halvkule ved Ekvator, de skilles ved Stillebeltet! Vi er allerede kommet til vinteren.. Det visste forresten dama på marinakontoret på Kapp Verde også. Jeg fortalte at vi var på vei til Brasil og da måtte hun forberede meg på hva vi hadde i vente: "It's cold there now. They wear jackets!" Litt forskjellig referanse tl varmt og kaldt på Kapp Verde og i Norge.. Tror ikke jeg skal fryse i vinterlige Brasil..
Posisjon nå: 0gr 48,5 min N 25gr 16,5 min W. Har visst glemt å kommentere utseilt distanse pr. døgn i det siste. Vi var nede i veldig dårlige tall, men siden begynnelsen av august har vi nå holdt jevnt over 90 nm/24h og 101 nm siste døgn! Vi krysser fingrene og fortsetter ferden!

Gjertrud